Forfatter: 
Marg

Marg har fra starten for 3 år siden, alltid hatt et tema som vi konsentrerte tidsskriftet om. På mange måter var dette viktig konsentrasjonsarbeid. Temaet var gitt og skribentene kunne skrive innenfor en gitt ramme. På den andre siden kunne dette valget bli en tvangstrøye. Hvilket tema skulle vi velge, hvilke begrensninger og hvilke utfordringer skulle vi tillate innenfor temavalget.

Dette nye Marg kan også deles inn i temaer, men her er mer glidende overganger. Kjernen i bladet er at de skrevne ord egentlig kan fortelle leseren mange historier, og at refleksjonen rundt de enkelte artikler skal ha sin egen verdi, både som fortelling og som litterært prosjekt.

Vi starter med historier fra Libanon og Midt-Østen, hvor teateranmeldelsen blir en glidende overgang til flere teateranmeldelser. Når vi så er inne på språkets formidling, så glir bladet videre inn på litteraturen. Det blir en introduksjon om litteraturhus i nord, om hvordan ord blir til, om samisk forfatterforening, et digresjonsdokument fra Lillehammerfestivalen og selvsagt en rekke anmeldelser av litterære verk.

Deretter beveger vi oss til de aktuelle saker i samfunnslivet. Vi har intervjuet direktøren for Norsk Polarinstitutt som kanskje er den viktigste person i klimaarbeidet og for den enorme kontinentalsokkel som vi har ervervet til Norge nå i vår. I denne forbindelse har vi også fått historien om nordmannen som under Tsar-tida og senere, etter revolusjonen i 1917, arbeidet for isfri ferdsel nord for Sibir. Vi oppsummerer vårens heteste forskningsdebatt, Hjernevask, og spør deretter hva vitenskap egentlig er for noe. Til slutt serverer vi to retrospektive artikler om fortidens Norge; fortellinger om forpostfektingene før vi fikk krigen i 1940, og politikeren som ventet på at oljealderen skulle gjøre oss rik.

Marg har nå endret format, og dette første nummer er et dobbeltnummer med et høyere sideantall, med rikt billedutvalg og engasjerte skribenter.